Hester, brødristere og gravide hunder

Den episke radio-risteren jeg fikk til bursdagen min. Lyden er kjempegod!

Nå sitter jeg nydusjet her i stua med en kopp te etter en lang dag på jobb og en relativt lang kveld i stallen. Deilig!

Juniblest og jeg var på vår første tur aleine etter at vi kom hjem i dag, og det viser seg at enkelte stier har forandret seg en smule siden sist vi var her! Noen dager er man veldig takknemlig for at man har vært på et Parelli-kurs og i dag var en av dem. Vi måtte åle oss rundt og over en hel haug med nedfallstrær hvorav jeg sto oppå en grein ved én anledning så Juniblest kunne gå trygt over, og fikk han til å hoppe over et annet fra stillestående. Hadde det ikke vært for litt Parelli-trening tidligere kunne jeg verken sendt ham over (du peker liksom dit du vil at hesten skal gå) eller trodd at han kom til å klare det. Treet rakk ham til bringa. At han tok det med knusende ro da bakbeina satt seg fast mellom trestammen og en seljekvist er nok bare fordi jeg har en ganske så avslappet liten ponni =) Han bare hoppet en gang til med bakparten og så var det løst.

Ellers vil jeg påstå at livet med hest i Norge ikke er så verst selv om jeg skal påpeke at Speedi-Beet koster tre-fire ganger så mye her som i England... =)

På toppen av klatrebakken ved parkeringsplassen

Når det gjelder valpen prøver jeg å ikke tenke så mye på det for jeg blir så lengselsfull, men oppdretteren la ut et bilde av gravide Zeta i går med kommentaren "tre uker igjen". Iiiiik!! Valpen min blir enten etter Zeta eller Bea som har termin ei uke seinere. Nå går det fort og sakte framover fra nå!

Tjukke Zeta med hunden min inni der!