A long expected puppy!

Endelig, endelig er Bombini født!

Oppdretter Camilla hadde sagt at jeg kunne være med på fødselen til Bea og da jeg sendte henne en melding den 16. oktober for å høre hvor dette eventuelt ville finne sted fikk jeg til svar at det var på Bjørkelangen der kennelen er og at jeg måtte komme nå hvis jeg ville få det med meg! Så jeg dro i all hast fra stallen i Sørkedalen, hjemom for å hente alt som trengs for overnatting før jeg hoppet på tog til Lillestrøm hvor jeg måtte vente 20 lange minutter på bussen. Jeg svelga en hamburger nesten hel på toget og var pent sagt helt i hundre!

Da jeg kom fram hadde det ennå ikke kommet noen valper og vi ble etterhvert så bekymret at vi heiv oss i bilen til klinikken der Camilla jobber for å ta et eventuelt keisersnitt. Bilen har tre seter så jeg satt most mellom Camilla og Charlotte, Bea, jakker, vesker og det ene med det andre.. Bea ville helst være på gulvet og da Camilla skulle se åssen hun hadde det kom det jammen en liten valp der i bilen!

"Hvis dette er tispe blir det din!" sa Camilla. Det var hannhund.

Vel framme på klinikken begynte Bea å presse igjen. Gutt denne gangen også.

Bea begynte å bli litt sliten, men hun klemte og klemte og ut kom en..... liten gutt.

Nydelige gutter alle tre! Og vi snakket alternativer. Jeg skal nemlig ha Bombini på fôr og da må Camilla og Charlotte velge hvem jeg skal ha. De ville helst ha tispe etter Bea siden det allerede finnes mange valper med linjene til Zeta som hadde fått kull uka før - tre tisper. Et alternativ var at Bombini skulle bli en Zeta-valp. Et annet var om kanskje Bombini kunne bli en hann? Et tredje var at jeg bare kjøpte en valp sånn som folk flest. Men vi håpet alle tre på tispe!

Og Bea pressa. Og pressa. Og pressa.... Hun begynte nok å bli ganske så sliten - gårdshundvalper er kjempestore i forhold til moren syns jeg. Og plutselig kom det et sånt lite alien-egg til syne med en ørliten labb inni som beveget seg der inne i blæra! Og Bea klemte. Og pressa. Og klemte. Og det gikk veldig trått... Til slutt fikk valpen nok og spente ifra selv - her var det noen som var lei av å sitte i kø etter brødrene sine!

Bea begynte straks å slikke valpen ren og etter noen lange sekunder utbrøt Charlotte: "Å, det er f**n meg jente!" JIPPI!!
Camilla måtte dobbeltsjekke, og også der var dommen den jeg hadde ventet på og lengtet etter så lenge: "det er Bombini!"

Da fikk Nora en tåre i øyenkroken. Jeg har ønsket meg hund siden jeg var på hundeleir med Oslo Hundeskole første gang da jeg var sju år, og virkelig lengtet etter å være hundeeier siden jeg var 13 år og skulle få Flat Coated Retriever, og brukte all min fritid på å sjekke ut kenneler - for så å få knust drømmen ettertrykkelig med en positiv allergitest. Bare hundeelskere eller tenåringer kan forstå hvor tungt jeg tok det... Og nå, omtrent 11 lange år senere satt jeg altså på gulvet på dyreklinikken hvor Camilla jobber og så det vakreste vesenet i hele verden bli slikket ut av en slimete pose. Det var et stort øyeblikk!

Mange av bildene er litt blurry fordi jenta mi dreiv og beveget sånn på seg. Aktiv frøken muligens, det der =)

Isn't she lovely.....

...isn't she wonderful? 

Video kommer når jeg får det til å funke ;)